Om statistikk

Disse sidene inneholder statistikk om hvor mange forskningspublikasjoner som er knyttet til bærekraftsmålene, både på nasjonalt (Norge) og institusjonelt nivå.

Vår kartlegging er brukt for å bestemme om en publikasjon kan knyttes til et bærekraftsmål. Statistikken er basert på vår bredeste kartlegging, se Om denne tjenesten - Metoder for informasjon.

Tolkning av statistikk om forskning knyttet til bærekraftsmålene

Statistikk om forskningspublikasjoner knyttet til bærekraftsmålene bør generelt tolkes som et estimat, heller enn et eksakt mål.

Det finnes flere metoder (tilgjengelige eller under utvikling) som kan brukes for å kartlegge forskning knyttet til bærekraftsmålene. Forskning har imidlertid vist at forskjellige metoder ofte gir svært ulike resultater (Armitage, Lorenz & Mikki 2020 (opens in a new tab), Purnell 2022 (opens in a new tab), Turunen, Huuskonen & Sandgren 2023 (opens in a new tab)). Dette er kanskje ikke overraskende siden det er flere måter å tolke hva et bærekraftsmål handler om, flere synspunkter på hvilke forskningstema som bør regnes som "relevant" for bærekraftsmålene, flere kartleggingsmetoder, og flere datakilder som kan brukes (se vårt tidligere arbeid, Armitage, Lorenz & Mikki 2020 (opens in a new tab)). For eksempel: Kan all medisinsk forskning regnes som relevant for bærekraftsmål 3 God Helse? Dekker bærekraftsmål 13 Stoppe Klimaendringer all grunnleggende klimaforskning? Du får sannsynligvis ulike svar avhengig av hvem du spør.

Hver kartlegging tilbyr et spesifikt perspektiv, og ulike metoder vil ha ulik dekning og presisjonsgrad. Når man bruker en kartlegging, kan det være en god ide å være oppmerksom på hva den påstår å dekke, og å sammenligne flere metoder. Dokumentasjon av vår kartlegging kan finnes under Om tjenesten og under Søkestrenger.